|
oppdals- historie Da Ivar Hoel ble far i 1943, begynte han å samle informasjon til ei slektstavle. Siden har han systematisk samlet historisk informasjon om nesten alle gårdene i Oppdal. Nå legger sønnen Ola Øyvind ut det særs omfattende materialet på internett. LARS GISNÅS Dette kjenner du nok igjen, far, sier Ola Hoel, og demonstrerer for far Ivar på sin bærbare PC. Og Ivar Hoel nikker gjenkjennende. Joda, dette har han sett før. Vi er på Oppdal helsesenter, hvor gammellensmann Ivar Hoel har rom. Far og sønn Hoel er en snartur innom hjemmesiden til Ola på internett. Og her klikker de seg frem på avdelingen med farens historiske nedtegnelser om gårdene i Oppdal. Her blir Ivar
Hoels enorme forskningsinnsats gjort tilgjengelig for hele verden.
Støvsugde Det begynte altså
i 1943. Ivar hadde blitt far, og ville lage ei slektstavle til sin førstefødte.
|
-Den
eneste pålitelige kilden under krigen, var kirkebøkene, forteller
han skjemskt
Flere tiår senere, i 1983, hadde Ivar Hoels slektstavle til barna blitt så omfattende at den ble utgitt som bok, under navnet "Slekt følgjer slekt. Register over Hoelslekta, Lønset i Oppdal". Bokutgivelsen ble kombinert med et slektsstevne med over tusen deltakere fra denne slekta. Ivar var selvsagt med og arrangerte slektsstevnet. Han stoppet imidlertid
ikke med sitt eget folks hjemgård, Ivar Hoel. I løpet av noen
svært aktive pensjonistår har han systematisk jobbet seg gjennom
gård etter gård. Ivar rakk de aller fleste gårdene i Oppdal
før helsa sviktet. Fra 1600-tallet Ivar Hoel har systematisert stoffet sitt grendevis. Fra grenda kan man gå direkte til den enkelte gården. Og her finner man oversikt over alle som har bodd på de enkelte gårdene - inklusive husmennene - fra 1650-tallet og fremover. Men det er mer, mye mer: Alle dødsboskifter og andre skifter er med. Alle tinglyste dokumenter som knyttes til den enkelte gård er med. Og alle eiere og eierskifter er registret. - Jeg har blant annet brukt fakta som er funnet i Koppskattelista fra 1645, odelgodsfortegnelsen fra 1647 og preste- og skattemanntallet fra 1664-1665, forteller Ivar, som dekker en periode som strekker seg fra ca 1650 til 1900. Han har også
gjort nytte av fire folketellinger, panteregisteret og tidligere slektsgranskning
som er gjort i Oppdal. |
- Han
må i praksis ha støvsuget Sorenskriver-kontoret i Orkdal for
informasjon med tilknytning til oppdalsgårder, mener sønnen
Ola.
1.450 A4-sider De siste ti årene av sin historieforskning gjorde Ivar bruk av PC – han hadde fått PC i 80-årsgave. Og nå har altså sønnen Ola konvertere materialet og lagt det ut på internett. _ Jeg mente det ville være for ille om alt dette materialet skulle bli liggende ubrukt på en fil på min PC, forteller Ola om sitt internett-initiativ. Han har bygd opp et register som gjør det lett å finne frem i det omfattende materialet. Materialet fra Ivar Hoel er så omfattende, at det fyller 1.450 A4-sider når man skriver det ut det på papir. - Det må
være snakk om flere årsverk til sammen, mener Ola, som ikke legger
skjul på at han er imponert over farens kulturhistoriske livsverk.
Imponert Imponert er også fagfolkene. - En helt utrolig innsats. Meget verdifullt, mener historiker og leder av Oppdal historielag, Kjell Haugland om Ivar Hoels historieforskning. Haugland berømmer Ola Hoel for å ha gjort stoffet tilgjengelig på internett. - Historielaget får mange henvendelser fra folk som ønsker informasjon om slekta si. Nå kan de selv finne frem, sier han. Også historiker Grete Høgset er imponert. - Det er et utrolig arbeid Ivar Hoel har gjort. Jeg er dypt imponert, forteller Høgset, som for tiden skriver første bind av gårds- og slektshistorie for Oppdal. |
For del to om Ragnfrid Hoel og hennar biletvev, klikk her.